Nå har det kommet opp en teller langs Bollmanns-/Russeveien i Storfjord kommune
Hvor mange går på stien?
De fleste av oss er sporløse turgåere, som man ikke vet har vært der med mindre man treffer på dem langs stien. Så hvor mange benytter seg av de tilrettelagte friluftsområdene våre? De nye tellerne våre vil gi oss svaret!
Slik ser telleren ut. Foto: Maria Figenschau |
Storfjord kommune og Ishavskysen friluftsråd samarbeider om å tilrettelegge og inspirere folk til å bruke naturen. Både i hverdagen og i helgene. I Storfjord kommune er friluftsmulighetene mange, både i nærmiljøet og inne i dalstrøkene og fjelltoppene. Forskning viser at tilrettelagte stier og naturområder brukes i større grad enn områder uten noen form for tilrettelegging. De fleste av oss er sporløse turgåere, som man ikke vet har vært der med mindre man treffer på dem langs stien. Så hvor mange benytter seg av de tilrettelagte friluftsområdene?
Viktig verktøy for å kartlegge bruken av tilrettelagte friluftsområder
-Et viktig verktøy for å få dokumentert hvor mye et friluftsområde blir brukt, er å sette opp en teller langs stien. Den registrerer folk som går forbi den, og man vil kunne føre statistikk over hvor mange som bruker stien i helger, hverdag, ettermiddag og formiddag, og på de ulike årstidene. Slik kunnskap er veldig nyttig for oss som jobber med friluftsliv, slik at vi ser effekten av tilretteleggingen vi gjør, sier daglig leder i Ishavskysten friluftsråd, Maja Sjöskog Kvalvik.
Kommunen er flinke til å informere om krigshistorien langs stien. Foto: Maria Figenschau |
- For oss i Storfjord kommune er det spesielt interessant å se hvor mange som faktisk bruker denne stien i løpet av året. Det er ikke alle som går hele veien opp til bunkeren på 550 m.o.h., så derfor gir ikke tallene fra turboka der oss hele bildet, sier folkehelsekoordinator Synnøve Løvland og kulturkonsulent Maria Figenschau i Storfjord kommune.
Bollmanns-/Russeveien besøkes av både lokalbefolkninga og turister fra inn- og utland. Storfjord kommune oppfordrer alle til å være oppmerksomme på en viss fare for steinras i vårhalvåret og første del av sommeren.