Full satsing på friluftsliv kan spare kommunene for millioner hvert år!

Det var mange lyttere som bet seg merke i den svimlende summen på 239 milliarder kroner samfunnet kan spare i året om vi nordmenn er i aktivitet i kun 30 minutter om dagen, og har bedt om dokumentasjon på dette. Alle tall er hentet fra Helsedirektoratet sin egen hjemmeside, deres aktivitetskampanje «Dine 30», pluss rapporten deres Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet.

Her er de viktigste tallene og informasjonen knyttet til folkehelse, inaktivitet og viktigheten av friluftsliv:

Inaktivitet har blitt et nasjonalt folkehelseproblem og er uløselig knyttet til livsstilssykdommer, og det er vist at stillesitting i seg selv er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse. Vi nordmenn veier i snitt mer i dag enn vi gjorde tidligere, jobbene våre er preget av å sitte passiv foran en skjerm, og barn og unge faller ut av idretten. Det er gjort beregninger på hva denne «sittesjuken» koster samfunnet hvert år, og det er ikke småtterier det koster å reparere livsstilssykdommer. Og beskjeden er veldig klar: det skal lite til for å forebygge sittesjuken. For om de inaktive blir bare litt aktive, de lite aktive litt mer aktive osv, vil det gi en økonomisk folkehelsegevinst på den svimlende sum av 239 milliarder (ja, milliarder) kroner hvert år! Summa summarum: om vi alle er i fysisk aktivitet i minst 30 min om dagen vil det gi enorme økonomiske gevinster.

Kun 1 av 5 voksne møter helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, som er 30 minutter om dagen. Tenk at bare 20 % av oss rører på oss mer enn 30 minutter om dagen? Det er urovekkende mener både friluftsrådene og Helsedirektoratet, og årsakene til problemet er nok sammensatt av passive arbeidsformer, enklere å kjøre enn å sykle til jobben, travel hverdag og økning i bruk av pc, tv eller nettbrett på fritiden. Kommuner som er med i interkommunale friluftsråd samarbeider om nettopp denne utfordringen: hvordan tilrettelegge for, og hvordan gjøre det enklere å være i fysisk aktivitet.

Løsningen er gratis og rett utenfor stuedøra! Det finnes heldigvis håp for den nasjonale folkehelsa om kommunene begynner å lytte til innbyggernes behov og ønsker, for undersøkelser viser gang på gang at løsningen ligger rett utenfor stuedøra: hele 8 av 10 nordmenn sier de bruker/ønsker å bruke turer i skog og mark som arena for å komme seg i fysisk aktivitet. Langt nede på lista havner treningsstudio og fotball. Frilufts- og naturområder i nærheten av der folk bor er hyppigst brukt som arena for fysisk aktivitet, og må derfor også betraktes for kommunenes viktigste arealer i et folkehelseperspektiv. Skal vi klare å få folk til å være i aktivitet, må dørstokkmila krympes og det enkleste tiltaket her er nettopp å ta vare på og tilgjengeliggjøre friluftsområdene i nærheten av der folk bor. Her må Tromsøya trekkes fram som et glitrende eksempel på hvordan kommunen har klart å vektlegge og prioritere naturområdene i sine arealplaner, som igjen har ført til at øyas naturområder brukes hyppig av kommunens innbyggere. 

Kommunene trenger engasjerte friluftspolitikere. Det er trange kår for mange kommuner i Norge, og det er dessverre intet unntak med medlemskommunene til Ishavskysten friluftsråd. I disse dager snakkes det om nedskjæringer pga av at kommunene må spare penger. Dette er en vanskelig oppgave for kommunene, så friluftsrådet oppfordrer kommunene til å tenke langsiktig og se på hvordan de kan spare penger i det lengre løp. Beregninger friluftsrådet har gjort på bakgrunn i tallene fra Helsedirektoratet, viser at en kommune med 10 000 innbyggere kan spare 294 millioner kroner årlig i helseutgifter om de 10 000 innbyggerne er i fysisk aktivitet i minimum 30 minutter om dagen. Dette viser at det er god butikk i å forebygge og ikke reparere livsstilssykdommer. Så Tromsø kommune kan spare nesten 300 millioner årlig om 1/7 av sine innbyggere er i fysisk aktivitet i bare 30 min om dagen. Eller om Balsfjord sine 5000 innbyggere brukte 30 minutter av sin våkne tid i fysisk aktivitet kan det gi i underkant av 150 millioner sparte helsekroner. Her er det viktig at kommunene har friluftsengasjerte politikere som jobber for at friluftsliv blir en viktig del av arealplaner, kommunedelplaner og folkehelseplaner. Friluftsliv må sidestilles med andre viktige samfunnsbehov, og her har kommunenes politikere en unik mulighet til å påvirke i positiv retning. Å satse på friluftsliv er nemlig det billigste enkelttiltaket en kommune kan gjøre for folkehelsen til sine innbyggere.  

Friluftsliv er et (gratis) kinderegg. For det første er det gratis for folk å bedrive friluftsliv og takket være friluftsloven kan vi ferdes hvor vi vil i utmark, for det andre kommer man i god form av friluftsliv, for det gir fysisk aktivitet i alle mulige former: klatre i trær, toppturer, roing/padling, eller bare en spasertur langs en sti. Og for det tredje gir det mentalt overskudd, man stresser ned og finner roen i en ellers så travel hverdag. Og som et bonus-kinderegg: for det fjerde skaper friluftsliv den livsviktige kontakten mellom mennesker og naturen. I dagens samfunn beveger vi oss mer og mer inn i den digitale verden, så det er så viktig å komme seg ut i naturen og finne tilbake til sine røtter og få bakkekontakt. Det er så viktig å få naturen inn i vår travle hverdag. 

Den røde tråden i friluftsrådets samarbeid med medlemskommunene er nemlig folkehelse og det å inspirere til å bruke naturen aktivt, samtidig som vi jobber med kommunene med å tilrettelegge friluftsområdene. Å ta vare på de grønne lungene i nærheten av der folk bor er avgjørende for at folk skal kunne ta seg en kveldstur eller løpetur, sykle eller trille med barnevogna. Informasjon om hvilke unike friluftsmuligheter innbyggerne har er også like viktig for å få folk ut på tur. Neste år er det Friluftslivets År, og vi vil jobbe enda mer målrettet sammen med medlemskommunene om å skape friluftsaktivitet som setter varige positive spor i befolkningen.